til Ytre Suløens forside

Bandet med det rare navnet oppsto i 1973, i bygda Langevåg på Sunnmøre. En medvirkende årsak var at det på denne tiden eksisterte et relativt aktivt jazzmiljø i Ålesund, der det meste av lokalt innslag var jam-basert. Vi hadde tro på at det kunne gå an å få til litt mer strukturerte ting, og det ble til at seks musikere fra Langevåg gikk sammen om dette eksperimentet. Aldersspredningen i bandet var ganske stor, fra 17 til 38 år, og den musikalske bakgrunnen til de enkelte var like sprikende.

De seks som startet Ytre Suløen var Einar Aarø, Jens Arne Molvær, Ottar Anderson, Stein Erik Tafjord, Helge Førde og Jarle Førde.

Dette var i en tid da NRK Ålesund hadde stor interesse av å lydfeste lokal musikk, for å bruke den i lokalsendingen. Og da Ytre Suløen hadde fått tre låter på repertoaret, som etter bandets mening hørtes bra ut, ble det et besøk i NRK-studioet i Ålesund. Det som siden skjedde var ganske rart. Oddgeir Bruaset i lokalradioen hørte sannsynligvis en spesiell sound da han lyttet til opptaket. I hvert fall sendte han det til hovedstaden og ba folkene i NRK lytte på det. Slik gikk det til at bandet debuterte på riksnettet, nærmere bestemt i Nitimen(!) på senhøsten i 1973, før vi hadde stilt opp som band på noen scene.

Et par dager etter radiodebuten sto vi for første gang på scenen, som oppvarmingsband for Stokstad/ Jensen Tradband med Laila Dalseth i Teknisk skoles aula i Ålesund.

Så tok det av. Masse forespørsler om spilling kom fra fjern og nær, noe som resulterte i at bandet måtte til å øve som gale for å opparbeide et repertoar. Vi kunne jo ikke dra noe sted med bare tre låter.

Repertoaret vokste, og så ble det etter hvert klubbjobber i Oslo, spillejobber i vårt eget distrikt, TV-opptredener, mer radio alt skjedde veldig fort.

Bandet ble engasjert til Molde Jazzfestival sommeren 1974, noe som i sin tur førte til at den første plateinnspillingen ble gjort på høstparten samme år.

Den første utenlandsturen kom også i stand som et resultat av engasjement ved Molde Jazzfestival, der bandet i 1975 ble koblet med trompeteren Wallace Davenport fra New Orleans. Davenport likte såpass godt det han hørte, at han i ordnet en invitasjon til bandet for å delta i New Orleans Jazz and Heritage Festival i 1976.

I og med at Ytre Suløen var det første norske jazzband som noen gang var invitert til en amerikansk jazzfestival, vakte dette oppsikt, ikke minst i lokalmiljøet. Reisen over Atlanteren var ikke inkludert i engasjementet, og et tilskudd fra UD på 10.000,- n.kr. var et velkomment, men langt fra tilstrekkelig beløp for å kunne gjennomføre reisen. At bandet selvsagt sparte de kronene som ble tjent på opptredener monnet heller ikke mye men så skjedde det fantastiske: Lokale musikere og andre krefter gikk rett og slett inn med dugnad! Konserter ble holdt i Langevåg og Ålesund, pengene gikk i en reisekasse og turen til New Orleans ble en realitet for sunnmørsbandet Ytre Suløens Jassensemble. Dette er nevnt her fordi det aldri skal glemmes…

Siden har utenlandsturneene blitt adskillig flere, både i Europa, USA og Afrika. Men det meste av virksomheten var innenfor Norges grenser, fra sør til nord.

Fra 1978 ble bandet utvidet med pianist. Det var ragtimemusikeren Morten Gunnar Larsen, som siden har fått en stor internasjonal karriere.

Samarbeide med andre artister startet relativt tidlig i bandets karriere. Dette avspeiler samtidig Ytre Suløens svært avslappede holdning til strenge regler for stilriktig musikksjanger, da samarbeidspartnerne spenner fra tidligere nevnte Wallace Davenport til Karin Krog og John Surman, for å nevne noen. Men det samarbeidet som kanskje huskes best av publikum fra denne tiden, var koblingen Ytre Suløen/SKRUK, der konserter ble holdt i sprengfulle kirker landet over. Konsertene avstedkom til tider nokså opphetede avisinnlegg og debatter, noe som i og for seg var forståelig da dette slett ikke var vanlig kirkemusikk i Norge på denne tiden.