til Ytre Suløens forside

På senhøsten 1992 var Nye Suløen etablert, og året etter høsten 1993 kunne bandet feire sitt 20 års-jubileum!

Litt tid tok det nok før publikum ble vant med de nye ansiktene og de nye stemmene, men da det ble klart at den gamle Suløen-sounden var tilstede i fullt monn og vel så det, ble bandet tatt imot med samme hjertelag som i tidligere tid.

En gammel venninne av bandet, gospelsangeren Aline White fra New Orleans, kom høsten 1994 atter en gang til Norge for å synge med Ytre Suløen. Aline har gjennom årene hatt utallige konserter med bandet, fra hun første gang var i Norge i 1976. Da var hun 64 år, og medvirket på platen With Friends From New Orleans. Nå, i en alder av 82 år, gjorde hun igjen innspilling med Ytre Suløen det ble også det nye bandets første plate, med titelen “Where The Blue Of The Night Meets The Gold Of The Day”.

Året etter sto Ytre Suløen igjen på programmet ved New Orleans Jazz And Heritage Festival. Turen ble et inspirerende gjensyn og gjenhør med festivalen for de gamle medlemmene og for de nye var møtet med New Orleans det samme som for bandet anno 1976, innsikt, inspirasjon, og erkjennelse av at kjernen i New Orleans-musikken er både frisk og nyskapende og slett ikke foreldet og utslitt, etter mer enn 100 års tradisjon!

I 1998 besøkte bandet atter en gang New Orleans, der vi bl.a. spilte ved New Orleans Jazz Club`s 50 års-jubileum. I den anledning ble forresten bandets medlemmer utnevnt til æresborgere av byen!

Vi har rukket å feire 25 års-jubileum (1998) der gamle og nye Suløere møttes i en kjempejam på Friheim i hjembygda Langevåg – og der vår svenske venn, saxofoniststjernen Arne Domnerus, var spesiell gjest. Stor stemning, mye mimring osv…

I påsken år 2000 er vi igjen på reisefot til USA. Denne gang skal det holdes konserter både i New York, Miami og Houston, før vi selvsagt lander i New Orleans i påskehelga.

Selvsagt er det fint med slike reiser i det store utland, men likevel, det er her i Norge vi har vår virksomhet.

I de senere år har dette, ved siden av egne konserter, klubbspilling m.m., i stor grad bestått av to hovedfaktorer: Den første begynte ved Molde-festivalen for noen år siden, der vi ble engasjert til å undervise unge korpsmusikere i New Orleans Marching Band-tradisjonen, ved å spille etter gehør. Dette resulterte først og fremst i at festivalen i Molde hvert år har daglig street-parade med 50-60 entusiastiske og dyktige ungdommer som swinger gjennom gatene med umiskjennelig New Orleans-fot!

Oslo Jazzfestival ble også interessert i dette konseptet, og etter hvert har dermed strekningen Spikersuppa-Youngstorget blitt invadert av jazzspillende ungdom under festivaldagene. Dette har spredt seg videre til hele landet, festivaler fra Arendal i sør til Vadsø i nord har sine ungdommelige street parade-band med Ytre Suløen som læremestere – -. Gehørspilling etter denne metoden har blitt svært populært også i mindre sammenhenger, weekend-kurs for skole- og voksnekorps med avsluttende konsert har blitt en ganske vesentlig del av Ytre Suløens virksomhet. Med tiden har dette resultert i en del utkrystalliseringer der unge folk har startet jazzband som er i stadig utvikling. Og det har selvsagt vært hovedideen bak dette hele tiden!

Den andre store hovedvirksomheten er konsertsamarbeide med kor rundt i landet. I bandets rekker er det flere dyktige arrangører, særlig har pianist Askjell skrevet mange fine arrangement for kor og orkester, for det meste basert på spiritual/gospeltradisjon. På mange måter har dette blitt en slags renessanse for Suløen/SKRUK-konseptet på 80-tallet (med unntak av avisdebattene–). At disse konsertene har stor appell til et bredt publikum er det ikke tvil om.

Slik er Ytre Suløens Jassensemble i begynnelsen av det nye årtusen. Gjennom 30 år har vi hatt gleden av å møte et stort og vennligstilt publikum over hele landet, og vi gleder oss fortsatt til å møte dere i tiden framover. Vi vil også være opptatt av å gi musikken vår videre til unge musikere, i beste spelemanns-tradisjon. På den måten håper og tror vi at de nye generasjoner tar opp arven og utvikler den videre. Det har vi som nevnt konstatert allerede.

Men selv har vi ikke tenkt å gi oss på leeenge ennå!

Vi sees!!!